Hjelp - Solceller

Solcellepanel er en stor engangsinvestering, men levetiden er lang, gjerne opp mot 30 år. Lønnsomheten må derfor regnes over mange år, og den kommer fra flere kilder samtidig:

• Spart strøm. Strømmen du produserer og bruker selv, slipper du å kjøpe.
• Salg av overskudd. Strøm du ikke bruker når den produseres, selges ut på nettet.
• Boligverdi. Solceller på taket kan også øke verdien på boligen, selv om effekten varierer med marked og anlegg.

Vær samtidig klar over begrensningene: Uten batteri må strømmen brukes i samme øyeblikk som den produseres, og produksjonen er lavest når forbruket ofte er høyest (vinter). Lønnsomheten avhenger derfor av strømprisene, forbruksmønsteret ditt og hvor godt taket ditt egner seg.

Vil du ha hjelp til å vurdere ditt tak og forbruk, ta kontakt.

Hovedforskjellen ligger i om anlegget snakker med strømnettet eller står helt på egne ben.

Nettilknyttet (on-grid) er den vanligste løsningen for bolig i Norge. En PV-inverter kobles til sikringsskapet på den ene siden og solcellepanelene på den andre. Når sola skinner, leverer inverteren strøm rett inn i huset, og strømmåleren bremser. Bruker du ikke alt, kan overskuddet selges tilbake til nettet. Et rent on-grid-anlegg uten batteri produserer derimot ikke strøm ved strømbrudd, fordi det er avhengig av nettet for å fungere.

Off-grid er løsningen der det ikke finnes nett, eller der du bevisst vil være uavhengig av det. Her lagres solstrømmen i en batteribank, og forbruket ditt dekkes fra batteriene gjennom en inverter. Dette er det typiske oppsettet for hytte, båt og bobil, der du vil ha strøm uten å være bundet til en kabel. Et slikt anlegg trenger panel, regulator, batteri og en del tilbehør som kabler, sikringer og festemateriell for å fungere som en helhet.

Mange starter dessuten i det små og bygger ut etter hvert som behovet øker. Skal du velge mellom løsningene, er nøkkelspørsmålet om du har nett tilgjengelig, og om du trenger strøm også når sola er borte.

Et solcellepanel yter mest ved en bestemt arbeidsspenning, som typisk ligger godt over batterispenningen. Kobler du panelet til batteriet via en enkel PWM-regulator, tvinges panelet ned på batteriets spenning, og effekten du får ut blir tilsvarende lavere.

Et eksempel: Et panel som kan levere rundt 7A, yter omtrent 73W hvis det må jobbe på 10,5V (batterispenning), men rundt 120W ved sin optimale arbeidsspenning på rundt 17V. Det er den differansen en MPPT-regulator henter ut.

MPPT står for Maximum Power Point Tracking. Regulatoren måler jevnlig hvilken spenning panelet yter best på, lar panelet jobbe der, og transformerer så strømmen ned til riktig ladespenning for batteriene. Derfor er MPPT-regulatorer større og tyngre enn PWM, det sitter en omformer inni. MPPT gjør det også mulig å seriekoble flere paneler og utnytte høyere inngangsspenning.

Vår anbefaling er MPPT i praktisk talt alle anlegg der panelstørrelsen betyr noe. Vi fører MPPT-regulatorer fra blant andre Victron, og hjelper deg gjerne å finne riktig størrelse.

Et hybrid- eller ESS-anlegg ligger mellom det rene nettanlegget og det frittstående off-grid-systemet. Det er koblet til nettet, men har i tillegg en batteribank, slik at overskuddsenergi fra sol eller nett kan lagres og brukes senere, for eksempel på kvelden, om natten eller i perioder med lite sol.

Det åpner for flere fordeler:

• Backup ved strømbrudd. Med et stort nok anlegg riktig montert kan huset drives videre fra batteri, eventuelt kombinert med aggregat, i timer til døgn selv om nettet faller ut. Dette er attraktivt for dem som vil ha trygghet i områder med ustabil strøm.
• Effektkutting (peak-shaving). Siden 1. juli 2022 betaler norske privatkunder et kapasitetsledd i nettleien, der gjennomsnittet av de tre timene med høyest effektuttak i måneden avgjør prisen. Et ESS-anlegg kan flate ut disse toppene ved å hente fra batteriet når forbruket er høyt, slik at du havner i et lavere kapasitetstrinn.
• Smart styring. Kobles anlegget mot husautomasjon, kan det lade batteriet når strømmen er billig og bruke lagret energi når den er dyr, gjerne basert på værmelding og forventet produksjon neste dag.

Skanbatt bygger denne typen løsninger rundt Victron, som har levert ESS-anlegg i alle størrelser fra enkelthus til industri. Vil du vurdere et slikt anlegg, hjelper vi deg å dimensjonere panel, batteri og inverter etter forbruket ditt.

Prisen bestemmes først og fremst av hvor stort anlegget er, altså hvor mange paneler og hvor stor inverter.

Et lite anlegg med noen få paneler er en relativt begrenset investering, mens et fullt anlegg til en enebolig er en vesentlig større jobb, både i utstyr og montering. Vil du ha et konkret pristilbud for ditt tak, ta kontakt, så regner vi på det ut fra takflate og forbruk.

Monteringskostnaden kommer i tillegg og avhenger av hvor mye egeninnsats du gjør. Du kan gjøre en god del forarbeid selv, men fast elektrisk installasjon på 230V-anlegget skal utføres av registrert elektrovirksomhet.

Husk også at Enova gir støtte til solcelleanlegg på bolig. Sjekk gjeldende satser hos Enova før du bestemmer deg, støtten gjør regnestykket merkbart bedre.

Prisen per installerte watt synker normalt jo større anlegg du bygger, så det lønner seg ofte å utnytte takflaten godt fremfor å bygge minst mulig.

Solen står høyest og sterkest i sør, så sørvendt montering gir mest produksjon over året. Panel som vender mot øst eller vest, taper typisk i størrelsesorden 25 prosent.

Vinkelen bør tilpasses når på året du trenger strømmen mest:

• Sommerbruk (hytte): I Sør-Norge er optimal helning rundt 35 grader. Montering flatt på vegg (90 grader) kan da tape opptil 40 prosent.
• Vinterbruk: Solen står lavt, og da er en bratt vinkel, til og med ren veggmontering, nesten optimal. Bratt montering har også den fordelen at snø glir lettere av.

Bruker du hytta hele året, er et justerbart feste eller et kompromiss rundt den bratteste delen av spennet ofte det beste valget. Unngå uansett all skygge på panelet, selv en liten skygge i et hjørne kan koste en hel cellestreng.

Først: hva slags anlegg bygger du? Et frittstående anlegg lader en batteribank, og der trenger du en solcelleregulator mellom panel og batteri. Et nettilknyttet anlegg mater strøm ut på nettet, og der bruker du en nettinverter med innebygd MPPT, ikke en egen regulator.

Til frittstående anlegg er hovedrådet enkelt: velg MPPT fremfor PWM så snart panelstørrelsen betyr noe. En MPPT-regulator henter vesentlig mer ut av panelet, mest i kulde og ved lav sol. Pass på at regulatoren støtter batterispenningen din (12V, 24V eller 48V) og tåler ladestrømmen panelet kan levere.

Til frittstående anlegg fører vi Victron SmartSolar, MPPT-regulatorer med innebygd Bluetooth og styring via app, som dekker alt fra små anlegg til store 48V-banker og kan overvåkes samlet sammen med resten av et Victron-system. Vi fører også rimeligere regulatorer i vårt eget Skanbatt-utvalg, blant annet med Bluetooth. Skal du lade litium i kulde, se etter ladestopp under null grader.

Er du i tvil, hjelper vi deg å velge ut fra batteribank, paneleffekt og resten av anlegget.

Tommelfingerregelen er at et 100W-panel gir rundt 5A ladestrøm i et 12V-anlegg når solen står vinkelrett på panelet. Derfra trekker virkeligheten fra: Overskyet vær, disig luft, lav sol og skrå innstrålingsvinkel reduserer ladingen, og dårlig vær alene kan koste 80 til 100 prosent av produksjonen.

Årstiden gjør størst utslag. Et optimalt plassert panel i Sør-Norge gir flerfoldige ganger mer lading per uke i mai enn i november. I praksis betyr det at en nedtappet batteribank som lades opp på rundt en uke i mai, kan trenge flere uker på det samme i oktober og november.

Vil du regne om til wattimer, ganger du amperetimene med systemspenningen (12V).

To råd følger av dette: Dimensjoner panelet etter den mørkeste delen av sesongen du faktisk bruker hytta i, og ha aggregat og batterilader i bakhånd for periodene uten sol.

Solcellepaneler er bygget for å stå ute i mange år og trenger lite vedlikehold, men litt jevnlig tilsyn holder produksjonen oppe. Smuss som støv, pollen, saltsprut og fugleskitt legger seg på glasset over tid og stjeler noen prosent av ytelsen.

Slik holder du dem i form:

• Rengjøring. Skyll med vann og tørk forsiktig med en myk klut eller børste. Unngå sterke kjemikalier og høytrykksspyler, som kan skade overflaten eller tetninger. Jobb helst på en overskyet dag eller morgen, mens panelene er kjølige, så unngår du at vannet tørker inn med striper.
• Snø og skygge. Snødekke stopper produksjonen helt, så måk forsiktig av om vinteren der det er trygt å komme til. Pass også på at takutstikk, antenner, vegetasjon eller annet ikke kaster skygge på panelene, ettersom selv delvis skygge kan trekke ned ytelsen.
• Fysisk tilstand. Se over braketter og fester med jevne mellomrom, særlig etter sterk vind, og sjekk at kabler og plugger sitter som de skal.

Et lite poeng om montering: rammepaneler som står med litt luft bak seg får kjøling, noe som kan gi marginalt bedre yting enn paneler som ligger helt inntil underlaget. Følg ellers råd fra produsenten for nettopp dine paneler.

Sjekk disse faktorene i rekkefølge:

• Været. Den klart største faktoren. Overskyet og dårlig vær kan redusere produksjonen med 80 til 100 prosent. Det er normalt, ikke en feil.
• Retning. Solen er sterkest i sør. Panel montert mot øst eller vest taper typisk rundt 25 prosent.
• Vinkel. Et panel montert flatt på vegg (90 grader) kan tape opptil 40 prosent om sommeren i Sør-Norge, der optimal vinkel er rundt 35 grader. Om vinteren, med lav sol, er veggmontering derimot nesten optimal.
• Skygge. Skygge på et lite hjørne kan koble ut en hel cellestreng i panelet. Har panelet to strenger, kan tapet bli 50 prosent, i verste fall 100. Sjekk for nye skyggekilder som trær, snø eller smuss.
• Temperatur. Paneler yter litt dårligere jo varmere cellene blir. Effekten faller med panelets temperaturkoeffisient for hver grad over testtemperaturen (vanligvis 25 grader).

Er alt dette sjekket og ladingen fortsatt unormalt lav, kan feilen ligge i regulator, kabling eller kontakter. Da hjelper vi deg gjerne å feilsøke.