Hjelp - Beredskap

De tre løsningene dekker ulike ambisjonsnivåer:

• Kraftstasjon (grunnnivå): bærbar batteripakke med inverter, klar til bruk uten installasjon. Stille og trygg innendørs, men begrenset av kapasiteten. Dekker lading, lys og mindre apparater ved kortere brudd.
• Aggregat (mer kjøretid): lager strøm fra bensin eller diesel og går så lenge du etterfyller. Leverer høy effekt og takler kjøleskap, fryser og verktøy. Må stå ute med god lufting.
• Hjemmebatteri med solceller (fast løsning): et energilagringssystem installert av registrert elvirksomhet. Med backup-funksjon (automatisk frakobling fra nettet) kan det holde utvalgte kurser som lys, kjøleskap og internett i gang i timer til døgn på batteri og sol. Uten backup-funksjon slår anlegget seg av ved strømbrudd. Kan også gi lavere strømregning til daglig, men er den største investeringen.

I praksis kombinerer mange. En kraftstasjon for de daglige behovene, et aggregat som dekker lange avbrudd og lader stasjonen, og for noen et fast anlegg på toppen. Velg nivå ut fra hvor lenge du vil klare deg og hvor mye du vil bruke løsningen ellers i året.

Solceller produserer strøm bare når det er lys ute, og uten lagring forsvinner muligheten til å bruke den så snart solen går ned eller skyene kommer. Til beredskap er derfor solceller alene utilstrekkelige.

Løsningen er å koble panelene til et batteri, enten en kraftstasjon med solcelleinngang eller et fast hjemmebatteri. Da lades batteriet når solen skinner, og du henter ut strømmen når du trenger den, også på kvelden og natten. Det er denne kombinasjonen av sol og lagring som gir reell strømberedskap.

En ekstra utfordring i Norge er vinteren, når dagene er korte og solinnstrålingen lav nettopp i den årstiden behovet ofte er størst. Derfor er det vanlig, blant annet på off-grid hytter, å kombinere solceller og batteri med et aggregat som sper på i den mørkeste tiden. Slik har du fornybar lading når sola er der, og en pålitelig reserve når den ikke er det.

Om vinteren er varme like kritisk som strøm, og det meste av vanlig oppvarming slutter å virke når nettet er borte. Beredskapen bør derfor inkludere en varmekilde som ikke trenger strøm:

• Vedovn eller peis: den tryggeste løsningen for dem som har det. Sørg for at du har tørr ved på lager.
• Gass- og parafinvarmere: et alternativ uten ildsted, men bruk bare ovner som er beregnet for innendørs bruk, sørg for god utlufting og ha både røykvarsler og kullosvarsler. Utegrill, terrassevarmer og annet gassutstyr for utendørs bruk skal aldri brukes innendørs.
• Elektrisk vifteovn på aggregat eller stor kraftstasjon: kan ta av den verste kulden i ett rom, men oppvarming trekker mye effekt: en vifteovn på 1 000 W tømmer en kraftstasjon på rundt 1 000 Wh på under en time. Aggregatet må stå ute, godt unna vinduer, dører og luftinntak, med eksosen vendt bort fra huset.

Den billigste og mest pålitelige forsikringen er likevel enkel: gode soveposer, ull og varme klær gjør at du holder kroppsvarmen selv om temperaturen inne synker. Konsentrer oppholdet til ett rom som er enklere å holde varmt, og lukk dører til resten av boligen.

Drivstoffet er en detalj mange undervurderer når de baserer beredskapen på et aggregat:

• Bensin: vanlig pumpebensin er tilsatt en god del biodrivstoff, som gir kort holdbarhet og kan sette seg som avleiringer i slanger og dyser dersom den blir stående i måneder. Skal aggregatet lagres klart til bruk, er alkylatbensin et langt bedre valg, fordi den tåler langtidslagring.
• Diesel: både vanlig bildiesel og avgiftsfri anleggsdiesel kan inneholde biodrivstoff. Biodiesel av typen FAME tåler lagring dårligere, så velg diesel uten FAME, for eksempel HVO-basert, og spør leverandøren hva dieselen inneholder.
• Vinter mot sommer: sommerdiesel kan tykne i streng kulde. Skal aggregatet brukes om vinteren, må du ha vinterdiesel på tanken.

Oppbevar alt drivstoff i godkjente kanner, på et kjølig og godt ventilert sted, og i trygg avstand fra bolig og antennelseskilder. Reglene er nasjonale: du kan lagre inntil 10 liter bensin i boligen og i tillegg inntil 50 liter i utebod eller garasje, i kanner på maks 60 liter hver (plastkanner må være testet for bensin). Diesel er mindre brannfarlig, men skal også oppbevares forsvarlig. Med riktig drivstoff og lagring unngår du startproblemer akkurat når du trenger aggregatet mest.

Norske myndigheter anbefaler at hver husholdning kan klare seg selv i minst én uke hvis viktige samfunnsfunksjoner svikter. Rådet ble skjerpet fra tre døgn (72 timer) til én uke i 2024. For strøm handler det om å dekke de mest kritiske behovene, i denne rekkefølgen:

• Kommunikasjon: mulighet til å lade telefonen og en radio som virker uten nettstrøm, slik at du får informasjon fra myndighetene.
• Lys: pannelykt, lommelykter og litt LED-belysning, særlig viktig i den mørke årstiden.
• Kjøl og frys: strøm til å holde kjøleskap eller fryser i gang, eller en batteridrevet kjøleboks, så maten ikke går tapt.
• Varme: en varmekilde som ikke er avhengig av strøm, for eksempel vedovn, om vinteren.

En enkel start er en bærbar kraftstasjon for lading og lys, en radio på batteri, sveiv eller solcelle, og varme klær og soveposer. Derfra kan du bygge videre med aggregat eller en fast løsning hvis du vil dekke lengre avbrudd. Aggregat skal bare brukes utendørs, og tilkobling til husets elektriske anlegg krever omkobler montert av registrert elvirksomhet. Faste løsninger som kobles til husets 230 V-anlegg, skal også installeres av registrert elvirksomhet.

For å dimensjonere riktig er det nyttig å vite grovt hva ting trekker:

• Lading og lys: å lade telefoner og nettbrett og drive LED-belysning er små laster, ofte bare noen få watt. En liten kraftstasjon holder dette gående lenge.
• Router og kommunikasjon: også beskjedne laster som de fleste stasjoner driver uten problemer.
• Kjøleskap og fryser: trekker mer i drift, og minst like viktig: de gir et kraftig startstøt når kompressoren slår inn. Strømkilden må klare denne toppen, ikke bare driftsforbruket.
• Oppvarming og koking: elektrisk varme og kokeplater trekker svært mye og tømmer et batteri raskt. Her er gass eller en ikke-elektrisk varmekilde som regel et bedre valg.

Hovedpoenget er at de mest kritiske behovene, kommunikasjon og lys, krever lite, mens det er kjøl, frys og særlig varme som setter kravet til hvor stor løsning du trenger. Er du usikker, beskriv hva du vil drive, så hjelper vi deg å regne på det.