Hjelp - Aggregater

Begge har sin plass, og valget bør styres av bruksmønsteret:

• Bensin. Lavest innkjøpspris, finnes i de fleste mindre og mellomstore aggregater. Godt egnet til hytte, fritid og reservekraft du bruker av og til.
• Diesel. Dyrere, men mer robust og med lengre levetid. Det riktige valget når aggregatet skal kjøre lenge om gangen, ofte, eller under tung last, for eksempel på byggeplass eller som kontinuerlig drift.

Ikke velg ut fra prislappen alene. Et billig bensinaggregat som kjøres hardt og mye, blir dyrt i lengden. Skal det gå tungt og lenge, lønner diesel seg.

Turtallet henger sammen med hva aggregatet er konstruert for:

• 3000 RPM, luftkjølt. Bensin eller diesel, laget for begrenset bruk om gangen. Best driftsøkonomi og levetid ved 30 til 80 prosent belastning. Egner seg til reservekraft og fritidsbruk, ikke døgndrift.
• 1500 RPM, vannkjølt. Diesel, bygget for å gå kontinuerlig. Tåler langt flere driftstimer i året og har lang forventet levetid med riktig vedlikehold.

Skal aggregatet rykke inn ved strømbrudd eller på hyttehelga, holder et luftkjølt 3000-aggregat lenge. Skal det gå dag etter dag, lønner et vannkjølt 1500-aggregat seg. Uansett type bør du holde belastningen i det anbefalte området og følge serviceintervallene.

Tre spørsmål avgjør valget:

• Hvor mye effekt? Legg sammen driftseffekten til alt som skal gå samtidig, og legg til det høyeste startstøtet blant apparatene. Motorer og kompressorer (kjøleskap, sag, pumpe) trekker et kraftig støt i oppstart som aggregatet må klare.
• Hva slags bruk? Følsom elektronikk og stille drift på hytte eller camping peker mot et inverteraggregat. Tungt verktøy på byggeplass peker mot åpen ramme. Kontinuerlig drift peker mot diesel.
• Hvor ofte og hvor lenge? Sporadisk reservebruk stiller andre krav enn daglig drift, både til turtall og drivstofftype.

Er du usikker på størrelsen, beskriv hva som skal kunne gå samtidig, så regner vi ut behovet for deg.

Sikkerhet først: et aggregat skal aldri brukes innendørs eller i lukkede rom. Eksosen inneholder karbonmonoksid (CO), en gass du verken ser eller lukter, og som er livsfarlig. Plasser aggregatet ute, et godt stykke fra åpne vinduer og dører, og sørg for at eksosen ikke kan trekke inn dit folk oppholder seg.

To råd til:

• Monter en CO-alarm der folk sover eller oppholder seg. Det er en billig og livsviktig ekstra sikring.
• Gi aggregatet fri luft. Det avgir mye varme og trenger god lufting rundt seg for ikke å gå varmt.

For trivselens skyld bør du også tenke på støy. Et støydempet aggregat med eco-modus, der turtallet faller på lav last, er mye triveligere både for deg og naboene.

Det er startstrømmen som setter kravet, ikke driftsforbruket alene.

Apparater med elektromotor eller kompressor (kjøleskap, sirkelsag, høytrykksspyler, pumper) trekker et kraftig strømstøt i det de starter, ofte flere ganger driftseffekten. Klarer ikke aggregatet støtet, kutter det ut eller lasten starter ikke.

Slik regner du:

1. Bestem hva som skal kunne gå samtidig.
2. Legg sammen driftseffekten (watt) for disse.
3. Legg til det høyeste ekstra startbehovet blant apparatene (ikke alt starter samtidig, så det er det ene største støtet som teller).

Summen er toppeffekten aggregatet må levere. Velg en modell med god margin over dette, så har du litt å gå på. Er du usikker på tallene for ditt utstyr, hjelper vi deg å regne.

De fleste startproblemer har enkle årsaker. Sjekk i denne rekkefølgen:

• Gammelt drivstoff. Bensin taper kvalitet i løpet av uker og kan tette forgasseren. Tøm gammelt drivstoff og fyll friskt.
• Oljenivå. Mange aggregater har en sikkerhetsbryter som hindrer start ved for lite olje. Sjekk nivået.
• Choke og drivstoffkran. Bruk choke riktig ved kaldstart, og kontroller at drivstoffkranen er helt åpen.
• Lufteventil på tanklokket. Er den lukket, oppstår undertrykk i tanken som stopper drivstofftilførselen. Åpne ventilen.
• Tennplugg. Uten gnist, ingen start. En skitten eller slitt plugg bør rengjøres eller byttes.
• Kulde. Lave temperaturer gjør drivstoffet tregere å fordampe, tykner oljen og svekker startbatteriet. Ta hensyn til dette om vinteren.

Regelmessig vedlikehold, som oljeskift og friskt drivstoff, forebygger de fleste startproblemer. Får du det fortsatt ikke i gang, hjelper vi deg videre.

Inverteraggregat lager strøm og renser den gjennom elektronikk til en ren sinuskurve, nær den du har i stikkontakten hjemme. Det gir to fordeler: strømmen er trygg for følsom elektronikk som PC, TV, ladere og styringer, og turtallet kan følge lasten, slik at aggregatet blir stillere og bruker mindre drivstoff på lav last. Dette er som regel riktig valg til hytte, camping og bobil.

Åpen ramme er den robuste arbeidshesten. Den gir mye effekt for pengene og tåler tunge laster på byggeplass og i landbruk, men strømmen er grovere og støyen høyere. Til følsom elektronikk er den mindre egnet med mindre du vet at utstyret tåler det.

Kort sagt: velg inverter når strømkvalitet og stillhet betyr noe, åpen ramme når du trenger rå effekt til verktøy.

For vanlig bruk uten automatikk er det originale startbatteriet tilstrekkelig.

To situasjoner endrer dette:

• Automatisk start/stopp (ATS). Et ATS-rele trekker strøm kontinuerlig for å være klart til å starte aggregatet. Over tid kan det tappe det originale startbatteriet, som ofte er lite.
• Start i hard kulde. Kulde svekker batteriet akkurat når det må yte mest.

I begge tilfeller er rådet å parallellkoble et større startbatteri med en egen, ekstern ladeløsning, slik at det alltid står toppladet. Vi hjelper deg å finne riktig batteri og ladeløsning til aggregatet ditt.